Seks fot under bakken @Hallingdølen
Han hadde på seg nye joggesko; segge bukser og en sånn dressjakke pappan til Gustav bare brukte på syttende mai. Og på hodet hadde han en rød lue. Antrekket så rart ut; ingen ting passet sammen, som om et barn hadde kledd ham opp. Men han så hyggelig nok ut, sto og smilte.«Trenger dere et nytt tilfluktssted?» spurte han i en vennlig tone.Gustav møtte blikket til de andre. Hadde han spionert på dem? Det var Mikael som tok ordet.«Hvordan det?» sa han. «Vet du om noe? Et stort privat sted.»«Ja. Et sted som vil passe dere aldeles utmerket. Kjenner dere til det gamle barnehjemmet?«Ja,» svarte Mikael. «Jeg går forbi der når jeg skal på skolen. Men det spøker der.»«Det er bare tull,» sa den fremmede mannen mildt.
